Veiledning fra første øyeblikk
Når et dødsfall inntreffer, er det mange viktige beslutninger og detaljer som må håndteres. Telemark Begravelsesbyrå tilbyr fullstendig støtte og veiledning, fra umiddelbare praktiske skritt til planlegging av seremonien og etterfølgende formaliteter.
Planlegging av seremonien
Personlige og verdige seremonier som reflekterer den avdødes ønsker.
Dokumentasjon og formaliteter
Assistanse med alt fra dødsannonser til offisielle dokumenter.
Etterfølgende tjenester
Støtte og veiledning i valg av gravsted, minnesider og mer.
Gravferd
Det er mange valg man må ta og mye tenke på og organisere rundt en gravferd, men vi er her for å hjelpe og veilede deg, slik at gravferden blir slik dere og den avdøde ville ønsket.
Samtalen
Når representanten fra begravelsesbyrået kommer på besøk, har vedkommende klarlagt når det er mulig med gravferd fra kirkens, eller en annen organisasjon, sin side. Dette danner grunnlaget for den videre samtalen og planleggingen.
I dette møtet vil det bli samlet inn en del data om den avdøde, etterlatte, arvinger og det som ellers er nødvendig for å melde dødsfallet hos den enkelte offentlige etat.
Det må også avklares hvem som skal være ansvarlig for gravferden.
Planleggingen av seremonien er hovedtemaet i denne samtalen. Skal begravelsen gå i stillhet, skal det være kremasjon, skal kirkelig rituale benyttes, eller en annen form for seremoni. Hvordan skal dødsannonsen se ut og hvilke aviser skal den stå i. Hva slags blomster er ønskelig. Skal det trykkes programmer, og hva skal synges og spilles i seremonien. Skal det brukes en familiegrav, eller skal det være et nytt gravsted. Hva med minnesamvær og hva med noen takkens ord ved graven. Det er mange ting å tenke på. Her tar vi for oss noen av de viktigste temaene.
Ansvarlig for gravferden
På et tidlig tidspunkt må noen ta på seg ansvaret for begravelsen.
Den nærmeste pårørende etter Gravferdsloven har rett til å bestemme hva som skal skje i forhold til gravferden. Rekkefølgen for retten til å sørge for gravferden er ikke den samme som arverekkefølgen. Ektefelle, partner eller samboer ved dødsfallet har første rett til å sørge for gravferden, uavhengig av om vedkommende har arverett.
Dersom like nære etterlatte ikke blir enige om hvem som skal ta ansvaret, avgjøres dette av kommunen. Kommunens avgjørelse er endelig.
Dersom ingen av de etterlatte kan, eller ønsker, å ta ansvar for gravferden, har kommunen plikt til å gjøre dette. Hvis dette skjer, har i utgangspunktet ikke de etterlatte noen påvirkning på hvordan gravferden blir.
Begravelse eller kremasjon
I vårt område er det liten tradisjon for kremasjon, men det blir stadig flere som velger dette alternativet.
Dette må avklares så tidlig som mulig i prosessen. Sammen med hvilken seremoni som ønskes, danner denne avgjørelsen grunnlaget for arbeidet videre. Selv om de aller fleste ønsker en kirkelig seremoni er det ingen ting i veien for å velge annen løsning dersom man tilhører en annen trosretning, kirkesamfunn eller organisasjon.
Dødsannonse
Dødsannonse i avisene brukes dersom en ønsker å offentliggjøre dødsfallet. Rammen for en slik annonse er fri, men lange tradisjoner har vært med på å forme dødsannonsene til å se ut slik de gjør i dag. Hvordan annonsen skal utformes bestemmes av de pårørende, men begravelsesbyrået vil veilede slik at resultatet blir som ønsket. Det er ikke noe krav om at et dødsfall skal annonseres, og ønsker man å ha en lukket seremoni, kun for de nærmeste, annonseres det oftest etter at gravferden har funnet sted.
Program
Trykte program som inneholder et oppsett over innholdet i seremonien, blir ofte brukt. Byrået kan tilby ferdig trykte forsider. Noen ønsker også et bilde av avdøde på forsiden. Et bilde av avdøde med et lys i tilknytning til seremonirommet kan også være fint. Noen ønsker også å legge ut en kondolanseprotokoll hvor deltakerne i seremonien kan skrive seg inn.
Sang og musikk
I kirken er det prest og organist som i fellesskap godkjenner hva som er mulig å bruke av sang og musikk. Det er stor takhøyde i de fleste kirker angående dette spørsmålet, men det er en viktig presisering at det ikke er fritt fram. Dersom en ønsker å ha en seremoni utenom kirken, vil det være andre retningslinjer en må forholde seg til.
Sang og musikk er stemningsskapende og er et viktig bidrag til å danne en fin og verdig ramme rundt en gravferd. Ofte kan en solist bringe en fin dimensjon over seremonien, og gi næring til minner og ettertanke. Musikk skaper stemning og setter i gang følelsene.
Begravelsesbyrået vil være behjelpelig med å velge sanger og musikkinnslag som passer inn i seremonien.
Blomster
Blomster er en fin måte å vise at man har satt pris på et menneske. Så også i en gravferd. Det er lange tradisjoner for å pynte kisten med blomster. Det er også tradisjon å gi blomster til de etterlatte som et uttrykk for sin medfølelse med de sørgende. Det er mange muligheter for hvordan blomster kan skape en god ramme på en vanskelig dag.
Minnesamvær
I noen sammenhenger kan det være på sin plass å samle forsamlingen til et minnesamvær. Dette skjer oftest i forlengelsen av seremonien på et utvalgt sted. Det serveres enkel mat eller middag, alt etter hva familien ønsker. Noen ønsker at minnesamværet skal være et åpent arrangement for alle, andre vil ha det som en samling for nær familie og gode venner.
Gravsted
Alle i Norge har rett til et gravsted i kommunen hvor de har folkeregistrert adresse. Dette gravstedet er gratis de første tjue årene. Deretter må det betales en festeavgift som den ansvarlige for gravstedet må betale. Når en ektefelle dør, er det mange som tar av en grav ved siden av. Denne må det betales for, fra første stund, men det sikrer at gjenlevende ektefelle får plass ved siden av når den tiden kommer.
Det er kirkevergen som anviser plass for grav. Det er mulig å komme med ønsker om plassering og drøfte med kirkevergen om hvilke muligheter som finnes.
Transport
På et tidspunkt må den døde legges i kiste og kjøres til et kapell med kjølerom. Denne overføringen kan foregå i stillhet, eller de pårørende følger. Det er også mulig med en båreandakt og syning av den døde dersom det er ønskelig.
Transport av den døde skjer alltid i bårebil som er tilpasset behovet for en verdig transport.
Syning
For noen er det vanskelig å se den døde i kisten. For andre kan det være veldig viktig å se avdøde i kisten. Om det er riktig med syning eller ikke blir en personlig avgjørelse, men vårt råd er at dersom du er i tvil, bør du se den døde i kisten. Det er bedre å angre på noe som ble gjort, enn å angre på noe en ikke gjorde. I enkelte tilfeller vil en syning være traumatisk. Dersom det er fare for at synet som møter en vil være utfordrende, vil vi veilede på best mulig måte. Av og til gir vi råd om å huske den avdøde slik vedkommende var. Mange barn har behov for bekreftelse, og det er lite som tyder på at barn tar skade av å se et dødt menneske. Skaden av ikke å få delta, eller bli holdt tilbake, kan ofte være større enn belastningen av å få delta i sorgen og de triste opplevelsene. Flere av den voksne generasjonen har minner fra dødsfall i sin barndom hvor de fortsatt har negative følelser rundt det å ikke få være med.
Offentlig støtte
NAV yter gravferdsstøtte hvor det er lite midler i dødsboet. Graden av støtte avhenger av den avdødes formue og eventuelle gjenlevende ektefelle sin formue. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, vil deres felles finansformue danne grunnlaget for størrelsen på stønaden. Har den avdøde ingen ektefelle, vil netto formue danne grunnlaget for utbetaling av stønad. Mer om dette kan du lese om på NAV sine hjemmesider. https://www.nav.no/gravferd
Det gis også støtte til transport. Dette er uavhengig av formue, men strekningen som skal kjøres må være over 20 kilometer én vei for at denne støtten skal utløses. Familien betaler en egenandel.
Askespredning
Askespredning er et alternativ til begravelse. Det er ikke nødvendigvis et ønske forankret i tro eller overbevisning, men et ønske om at den siste hvilen skal være på et sted hvor tilknytningen er stor.
Dersom en ønsker at asken skal spres for vinden, eller senkes i vann, må det søkes om tillatelse hos fylkesmannen i det aktuelle fylket. Det er mulig for etterlatte å søke om dette etter at vedkommende er død, men det mest avklarende er at denne søknaden er innvilget før døden inntreffer. Det er fylkesmannen som gir tillatelse til å spre asken over et ønsket område. Det må søkes på eget skjema, og et kart hvor ønsket spredningssted er avmerket må ligge ved.
Dersom ikke urnen senkes i vann, skal den tomme urnen returneres til krematoriet
Gravferdsordning
Kirken er en viktig tradisjonsbærer i vår tid når det gjelder gjennomføring av gravferd. De aller fleste i vårt område ønsker at kirken skal danne rammen rundt gravferden, og ønsker å bruke de ritualene som Den norske kirke har utarbeidet. Kirken ønsker alle velkommen til å bruke deres kirkerom og ritualer i forbindelse med gravferd, men vil i noen tilfeller kreve betaling dersom den avdøde ikke var medlem av Den norske kirke. Velger dere begravelse i kirken, må seremonien forrettes av en prest i Den norske kirke eller forstander i et annet kristent trossammfunn.
Det er viktig å presisere at det er rom for andre alternativer. Det er de etterlatte som bestemmer hvilket alternativ som velges.
De kravene som loven stiller, er at en kiste skal gravlegges på et område som er regulert for dette innen 10 virkedager. En urne skal settes ned på et område som er regulert for dette innen 6 måneder, eller asken kan spres på et område der det foreligger en godkjenning fra fylkesmannen. Hvilken seremoniform som velges er helt opp til den enkelte familie.
Det kan variere fra det helt enkle hvor kun begravelsesbyrået følger kisten til graven, til storslåtte seremonier som feirer et avsluttet liv. Flere religiøse- og livssynsorganisasjoner har sine forordninger for gravferd som en kan benytte seg av. Det er også fullt mulig å bruke andre lokaler enn kirken for å ha en seremoni dersom det er ønskelig.